Handelsavtaler
GATT. Generalavtale for toll og handel ble undertegnet av Norge i 1947.
GATT ble erstattet av WTO i 1995.
WTO.
Verdens handelsorganisasjon
ble opprettet som erstatning for GATT i 1995.
WTOs tjenestehandelsavtale
GATS ble stoppet av en allianse av u-land.
EFTA er verdens største nettverk av frihandelsavtaler.
EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked, men må innføre mange lover og regler uten Stortingsvedtak.
TTIP er en fremtidig transatlantisk Handels- og InvesteringsPartnerskap mellom EU og USA.
Den blir verdens største frihandelsavtale
i verdens største marked uten toll og handelshindringer.
Norge er ikke part, men kan bli berørt indirekte, spesielt innen landbruk og matindustri.
TTIP handler mest om varer.
TPP. Trans-Pacific Partnership er en frihandelsavtale inngått i 2016 mellom stillehavslandene.
TISA er en flerstatlig tjenestehandelsavtale utenom WTO, men kompatibel med GATS. Norge deltar. TISA vil føre til mer konkurranseutsetting og privatisering. Enkelte rettigheter kan bli svekket fordi de kan bli betraktet som handelshindringer. Forhandlingene er hemmelige og foregår bak lukkede dører. Avtalene har såkalte skrallebestemmelser, som gjør at man ikke kan reversere ordninger. Tjenester handler i større grad om kontakt mellom mennesker.
CETA. Comprehensive Economic and Trade Agreement, er en frihandelsavtale mellom EU og Canada. Avtalen er ferdigforhandlet, men ikke ratifisert.
En standard er en frivillig normering ingen er pliktig å følge,
men likevel avgjørende viktig i industrielle produksjonslinjer.
Å endre etablerte produksjons- og standardiseringsprosesser,
kan være forbundet med store kostnader.
