STRATEGI FOR ET FRITT NORDEN

Notat av Bjørn Christian Borch, 1.4.08 

Hva er Norden?

Norden er et geografisk begrep. Det består av statene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt Færøyene og Grønland i statsfellesskap med Danmark og Åland i statsfellesskap med Finland. Både Færøyene og Grønland kan etter hvert utvikle seg til selvstendige stater.

De nordiske land har helt spesielle historiske og kulturelle tilknytningspunkter og kontroll over hav- og landområder med enorme naturressurser.

Hva er et fritt Norden?

Et fritt Norden vil være en samling selvstendige nordiske stater og områder som verken er med i EU, EØS eller Schengen. Ved å samarbeide kan de nordiske land ytterligere styrke sin kontroll over store deler av ressursene i Nordatlanteren. Og de kan hevde seg som uavhengige aktører i internasjonale fora.

I dag har de nordiske landene i ulik grad begrenset sin selvstendighet i forhold til Europaunionen (EU). Foreningen Fritt Nordens formål er å gjenopprette disse landenes selvstendighet og fremme det nordiske samarbeidet. De selvstyrte områdene må selv få bestemme om og når de ønsker å bli selvstendige stater.

Hvordan bør de nordiske landene samarbeide?

Den tradisjonelle nordiske samarbeidsmodellen er mellomstatlig. Det vil si at vi baserer samarbeidet på konsensus. Dette gir de nordiske lands befolkninger en sterk innflytelse på samarbeidet. Beslutningene får høy legitimitet. De nordiske landene er så like både kulturelt, økonomisk og politisk at samarbeidet kan utvikles langt uten å ty til overnasjonale ordninger. Nordensamarbeidet vil på denne måten fremstå som et klart alternativ til EUs sentralistiske måte å organisere seg på.

Organiseringen av samarbeidet bør ta utgangspunkt i de nordiske, ikke-EU-dominerte samarbeidsordninger som allerede eksisterer. Det vil si Vestnordisk Råd, der Færøyene, Grønland og Island deltar og Nordisk Råd der alle nordiske land deltar.

Det er naturlig at Norge blir med i Vestnordisk Råd, all den stund landet er orientert mot Nordatlanteren og ikke er medlem i EU. Videre er det naturlig å heve de selvstyrte områdenes stilling i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd.

I tillegg kommer andre samarbeidsavtaler som f. eks. forsvarssamarbeidet mellom Norge og Island.

Det finnes også andre ikke-EU-dominerte samarbeidsordninger som er viktige supplement til de nordiske. Handelsmessig samarbeider Norge og Island i EFTA, som også omfatter Sveits og Liechtenstein. Forsvarsmessig er Norge og Danmark med i NATO. Det finnes altså et mangfold av alternativer til EU.