Kritisk tenkning i skolen Kritisk tenkning kan åpenbart være berettiget, spesielt i en situasjon hvor departementer bruker ytringsfriheten til å forvandle ”vitenskapelige” formuleringer til politisk korrekte formuleringer. Hvordan er så praksis i skolen mht. kritisk tenkning? Karsten Storetvedt, professor emeritus i geofysikk ved Universitetet i Bergen, har undersøkt hvordan geografibøkene for den videregående skole presenterer ”utviklingslæren” for selve jordkloden – platedriftsteorien. På sin hjemmeside konkluderer han slik: ”Presentasjonen fremstår som autoritær fundamentalistisk ideologi, uten faglige perspektiv – opplest og vedtatt uten den minste tvil – ingen problemstillinger eller interessante spørsmål blir reist! Ideoligiseringsprosessen er så dyptgående at den klart hemmer elevenes nysgjerrighet, og dermed reduseres også evnen til å endre kurs når dagens situasjon vitterlig er slik at både gamle og nye fakta krever en omfattende kursendring.” Platedriftsteorien, slik den presenteres i skolens lærebøker, er på kollisjonskurs med virkeligheten, slik den etter hvert er blitt avdekket i utallige vitenskapelige undersøkelser. Problemet, hevder Storetvedt, er at den store forskermassen verken finner opp eller (i virkeligheten) tester grunnleggende teorier, slik som platedriftsideen: forskermassen er først og fremst forbrukere av grunnleggende ideer. Dermed oppstår lett faglig fremmedgjøring og en opplest-og-vedtatt situasjon – i alle deler av utdanningssystemet. Og når en grunnleggende idé først har slått rot, vil den av karrieremessige og politiske årsaker være bortimot umulig å få utryddet – selv om den vitenskapelig sett skulle være rav ruskende feil. Her følger noen eksempler: Lærebøkene: Fjellkjedene er et resultat av platekollisjon. På grunn av sammenpressing blir jordskorpa tykkere etter en fjellkjedefolding. Dette stemmer ikke: Fjellkjeder er ikke et produkt av fortykket skorpe! I de senere tiår er det derimot blitt demonstrert at skorpen under mange av fjellkjedene er markert fortynnet fra undersiden, så hevning av fjellkjeder må ha en annen forklaring. I sin fagbiografi fra 2005 skriver Storetvedt at den feilaktige forestillingen om fortykket jordskorpe, som man trodde hadde ført til påfølgende oppdrift og dannelse av fjellkjeder, egentlig stammer fra siste del av 1800-tallet. Ideen er imidlertid blitt et populært element i platedriftsteorien, selv om moderne skorpeundersøkelser ikke har bekreftet antagelsene. Men slikt ”rusk i maskineriet” snakker man ikke høyt om, skriver Storetvedt – for åpenhet om teoriens problemer kan bli skadelig for karrieren, og ikke minst være ødeleggende for 'flyten' i den dogmatiske fagformidlingen. Lærebøkene snakker om gamle og nye fjellkjeder. Dette stemmer heller ikke: Alle fjellkjeder på jorden er av helt ung alder, vesentlig de siste 5 millioner år. Ural-fjellkjeden er et godt eksempel. De ”tektoniske” foldeprosessene i denne regionen skjedde for henholdsvis ca. 450 og ca. 250 millioner år siden, men området fortsatte å være et gruntvannsområde helt frem til for bare ca. 10 millioner år siden – da alle fjellkjeder på jorden begynte en langsom oppstigning. På dette tidspunkt var store deler av Europa dekket av et relativt grunt kontinentalt hav, med videre forbindelse til Barents-regionen via Ural-området. Hvorfor får ikke dagens elever kjennskap til slike elementære fakta? Lærebøkene hevder at det er varme strømninger i jordens indre som driver kontinentene rundt på jordens overflate. Disse strømningene kommer opp langs midthavsryggene. Dette stemmer heller ikke: ”Men allerede rundt 1970 var det blitt klart at varmeutstrømingen langs midthavsryggene var forbausende lav – på samme nivå eller sågar lavere enn på kontinentene, og dermed fikk man et stort problem. Kanskje forventningene om oppstigende varme masser var en ren fiksjon?” Dessuten finnes det praktisk talt ingen vulkansk aktivitet langs midthavs-ryggene – med unntak av Island. Det er kun platedriftshypotesen som har ”bestemt” at midthavsryggene skal være varme – men naturen protesterer! Hvorfor skal ikke elevene få kjennskap til den virkelige situasjonen? Storetvedt avslutter slik: ” – og dertil er lærebøkene så godt som kjemisk renset for kritisk naturfaglig diskusjon. De indoktrinerende synspunkter som innpodes i elevene, fører kun til faglig fremmedgjøring.” På en slik bakgrunn er det egentlig ikke så rart at interessen for naturfagene lenge har vært synkende i skolen? |
