| europakonferansen 2010 |
 |
 |
 |
| Skrevet av Jon Haarberg |
| fredag 18. juni 2010 09:17 |
Europakonferansen 2010 Årets konferanse var avgjort den korteste i europakonferansens historie. Konferansen varte en time. Jean-Claude Juncker – leder for eurogruppen, som består av 16 land – talte over temaet ”Europas fremtid på spill”. Temaet henspilte på finanskrisen. Juncker leverte innledningsvis en mini-ideologi for ”EU, tiden og krisen”: EU utvikler seg over tid gjennom kriser. Derfor er finanskrisen positiv for EUs utvikling!! Juncker forventet en revolusjon i måten euroområdet blir styrt på. Revolusjonen besto i mer ”europeisk” styring og kontroll av de 16 medlemslandene av euroområdet. Den europeiske sentralbank og Kommisjonen er kompetente til å si hvordan euroområdet bør styres. Den europeiske sentralbank og Kommisjonen er kompetente fordi de er ”nøytrale”; de lar seg ikke påvirke av folket ved demokratiske valg. Nasjonale politikere kan fristes til å ta ukloke økonomiske valg for å tekkes folket og for derigjennom selv å bli valgt.
Juncker avsluttet med fem revolusjonære tiltak for å forbedre samarbeidet i euroområdet: 1] Eurolandene trenger uavhengige stastistiske byråer som kan legge frem holdbare økonomiske data. 2] Vi skal snakke om våre budsjetter før de avgjørende vedtak fattes. 3] Offentlig finanspolitikk bør være langsiktig og bærekraftig, dvs. nasjonale politikere bør ikke – for å bli valgt – fristes til å gi folket økonomiske goder som forutsetter et for stort budsjettunderskudd. 4] Land i eurosonen bør tvinges til å gjennomføre EUs budsjettanbefalinger. 5] EU trenger å kontrollere økonomien og budsjettpolitikken.
De "europeiske" innlederne på de to siste europakonferansene har sneiet innom forholdet elitestyre (oligarki) og folkestyre (demokrati). Jeg tror det er riktig å oppsummere slik: Politisk elite bør foreta "riktige" avgjørelser. Gjennom demokratiske valg kan riktige avgjørelser bli til "gale" avgjørelser, fordi politisk elite - for å bli valgt - må love folket økonomiske goder som i sin tur leder til for store budsjettunderskudd. "Hellas" kan være et resultat av slike prosesser. Noen normer kan avskjære slike "gale" prosesser: a] Politisk elite bør insistere på riktige beslutninger, selv om det fører til at de ikke vinner valget. b] Politisk elite bør etablere noen "nøytrale" institusjoner som ikke blir forstyrret av demokratiske valg. Den Europeiske kommisjonen og den europeiske sentralbank er to eksempler på nøytrale institusjoner, som ikke blir forstyrret av demokratiet -.Hvilke konkrete forhold har så eliten besluttet? Det kan være nyttig å kaste et blikk på det konkrete for; djevelen ligger i det konkrete (Nietzsche). Her følger et eksempel: For tiden hører vi dette: Finanseliten sitter igjen med forjenesten. Folket må betale regningen av finanskrisen. Gitt at folket har besluttet dette, så er det en legitim demokratisk beslutning. Gitt derimot at politisk elite - frakoblet folkeviljen - har besluttet at finanseliten skal sitte igjen med fortjenesten, og at folket skal sitte igjen med kostnadsene; dette vil i så fall være uproblematisk innenfor oligarkiet, men altså mer enn problematisk innenfor en demokratisk styreform.
|
| Sist oppdatert torsdag 01. juli 2010 18:48 |